Tre spørsmål, og alle tre må stemme
Dekkalkulatoren over svarer på det andre. Her er de tre, i den rekkefølgen et verksted ville tatt dem.
- Står dimensjonen i vognkortet? Er den oppført, er den godkjent for bilen din, og du trenger ikke regne på noe. Sjekk hele listen: det står ofte flere dimensjoner der enn folk tror.
- Holder avviket seg innenfor ±5 %? Er dimensjonen ikke oppført, er dette regelen som gjelder. Legg begge inn over, så får du prosenten med én gang.
- Er det fysisk plass? Felgbredden må passe dekkbredden, og hjulet må gå klar ved fullt rattutslag. Et dekk kan ligge på 1 % avvik og likevel skrape mot innerskjermen.
Vet du ikke hvilken dekkstørrelse bilen har nå, står den på siden av dekket i formen 205/55 R16, og i vognkortet. Slik leser du dekkdimensjonen tar hvert tegn for seg.
Hva tallene i kalkulatoren betyr for deg
Fem verdier kommer ut. Én av dem avgjør, resten forklarer hvorfor. Felgen oppgis i tommer og dekket i millimeter, så det første dekkalkulatoren gjør er å gjøre om enhetene. Vil du se den omregningen for seg, finnes det et eget verktøy for å regne om tommer til centimeter.
- Avvik i prosent. Dette er svaret. Under ±5 % er byttet innenfor, og jo nærmere null, desto mindre merker du det.
- Rulleomkrets. Hvor langt hjulet ruller på én omdreining. Det er her avviket måles, ikke på dimensjonstallene.
- Diameter. Dekkets ytre mål. To dimensjoner som ser helt ulike ut kan ha nesten samme diameter.
- Flankehøyde. Gummiputen mellom felg og vei. Lavere flanke gir skarpere styring, men hardere gange og mer utsatt felg i hull.
- Omdreininger per kilometer. Det bilen faktisk teller, og grunnlaget for kilometertelleren.
Alt regnes ut mens du velger. Ingen registrering, ingen nedlasting.
Når er det verdt å bytte dimensjon?
Det vanligste er ikke at noen vil bytte, men at de må. Originaldimensjonen er blitt vanskelig å få tak i, eller finnes bare i få mønstre og til stiv pris. Da er en alternativ dimensjon med tilnærmet lik diameter den praktiske løsningen, og listen under kalkulatoren viser hvilke som er aktuelle.
Ellers går tre grunner igjen:
- Bredere dekk for bedre grep på tørt underlag. Går du opp i bredde, må profilen ned for at diameteren skal holde seg.
- Større felg av utseendehensyn. Én tomme opp krever tilsvarende lavere profil. Effekten er reell i begge retninger: bedre respons, men mer veistøy og større risiko for felgskade.
- Smalere dekk til vinteren. Smalt skjærer bedre gjennom snø og slaps enn bredt.
- Annen kjøretøytype. Reglene er de samme, men utgangspunktet er ikke: se dekkdimensjoner for SUV eller dekk til motorsykkel.
Uansett grunn er regnestykket det samme, og grensen er den samme. Vil du se hvor mye speedometeret forskyver seg, gjør speedometer avvik kalkulatoren det ved norske fartsgrenser.
Hvor grensen på ±5 % kommer fra
Grensen er ikke noe dekkbransjen har funnet på hver for seg. Den følger STRO-normen, standarden det nordiske dekkmiljøet arbeider etter, og forhandlerne slår opp de godkjente alternativene i STRO Databok. Nokian Tyres, Norgesdekk og Dekkshop oppgir alle den samme.
Grunnen til at det finnes en grense: bilen bruker hjulomdreininger til mer enn å vise fart. Speedometer og kilometerteller er de synlige forbrukerne. ABS og antispinn sammenligner turtallet på de fire hjulene for å oppdage at ett av dem slipper, og det sammenligningsgrunnlaget forskyver seg når rulleomkretsen endres.
Hva avviket gjør bak rattet
Større rulleomkrets betyr at du kjører fortere enn speedometeret viser, og at kilometertelleren teller for lite. Mindre dekk gir motsatt utslag. I tillegg endres den effektive utvekslingen: større omkrets gir lavere turtall ved marsjfart, men tregere akselerasjon.
Har bilen ulike dimensjoner foran og bak, skal begge holde seg innenfor mot sin egen originaldimensjon. På firehjulstrekk er det ikke en detalj: forskjeller mellom akslene belaster drivlinjen hele tiden bilen ruller.